Sjølvbergingsprosjekt

I kjøkkenvinduet her sørpå foregår det altså innovasjon både i vanningsmetode og selvberging. Her står det en grønnsaksskalk å gror, og opp fra skalken nærmest sprute det opp det som formodentlig e forstadiet til en ny fenikkel. Denne grønnsaken e et høyst sporadisk bekjentskap for meg, men e alltid en gledelig gjensmak. I en sammenheng æ for lengst har glemt spiste vi en slags fenikkelsalatråkost, og det minnes æ som en særs hyggelig opplevelse. Å se den her utveksten får meg til å tenke på kor lite man egentlig vet om veien fra, eh, jord til bord. Korsn kan den grønne tutten bli til mat? Eller, kan den bli til mat? Fenikkel e jo litt rotaktig, men samtidig ikke. Her e det igjen identifisert det som må kunne kalles store gapende synkehull i allmenndannelsen. Her har æ en jobb å gjøre.