For mæ har det alltid vært en kilde til sjokk og intens fasinasjon at frukt faktisk vokse på trær. Altså, bær og sånt e jo greit, og grønnsaker som potet og gulrot, det e æ helt med på, men plommer, epler og pærer, det syns æ e temmelig vilt at dem kan ha i hagen her. Det e så overraskandes for meg at æ e overraska over kor overraska æ e, for det e jo ganske naturlig. Heh. Men sånn e det altså, og nu har eg altså fådd gnafle plommer fra en hage her midt i storbyen, kor plommetrærne bare står der å tyt av grøde. Og dekke det, æ har jo vært på landet og sedd korn og sånt, og det e åsså helt greit. Men frukt.
I forlengelsen av den her bebaffelheten tenkte æ på det med urter. For selv om enkelte av oss (la oss kalle enkelte av oss for Asjak) klar å få urter til å ha texasfest i potter og kar, så e det nok for mange mere vanlig at buttikkurtan trekk sitt siste sukk i det dem passere kassa i butikken. Men, det har dem altså en kur for her sørpå. Nemlig ei spesialpotte som ser litt ut som en slags manet, og som gjør at basilikumen bare trives som en mås på matfestival i storgata. Den e visstnok henta fra en svensk møbelforretningskjedebutikk, og æ spekulerere i å trekke et eksemplar nordover. Det kan kanskje være et intresangt eksperiment å se ka Enkelte kan få ut av den.
Sidn bildet ikke e så veldig fortellende, så e det altså de manettentaklan under som e kluet.
