Ago har tydeligvis mollkost sæ aleina hjemme, ingen tegn til sure miner eller sur nedbør nei. Temperaturn har vært ganske lav i huse, og de har heller ikke vært så mye lys, og de e jo to kritiske suksessfaktora ifølge min e-bok. Og store nyheta: Ago har fådd en venn! En litn slektning som har fådd navne Juliusine :) åh, nu står dem å blomste sammen, de e nok fint for Ago å ha fådd nån å blomste me som blomste på samme språk. Lille Juli- e altså av ukjent art, og æ har jo tidligere tenkt at de kanksje e lettere å holde liv i en stor blomst enn enn litn. Så de her e et nytt kapittel i historien, et veiskille, en oppoverbakke, og presset blir ikke mindre av at Juli- va en gave. Heldigvis e det bilda i e-boka, så æ skal prøve å identifisere den etter jåb e ferdi i dag.
