Ikke ble det nå av Agos retur til min relativt lune favn, og mens æ vurdere å gjøre Agos retur dit til et slags nyttårsløfte, har det oppstådd en krise i den herværende biologiske populasjon. For en av Urtisens innbyggera, Mai2 som den foreksempel kan hete, har nemlig fådd den samme gulpesten som Ago engang hadde. Mai2 e nok en slags slekting av aglonomea-a, men en mer eføysk aktig variant, faktisk mistenkelig lik Juli. Mai2 va en innflytningsgave til Urtisen, og har dermed faktisk 2årsdag omtrent på denne tiia. Den har vokst som overgjæra deig siden da, og har innimellom hadd et og anna gult blad som æ omsorgsfullt har røska vekk. Men nuh, e de maange av dem. Det som e intresangt, e at igjen e det ingen av de ytre påvirkningan som har endra sæ nevneverdig. Det bynte nemlig etter det va vinterkaldtsne, og nu e jo lyset på tur tilbake igjen. Kansje har juleferien gjort vanningsfrekvensen litt ujevn, men det har den jo vært helt sidn Jaksa fløtta. Oooog, æ vet ikk kor den sørgens eboka e. Så her e jo et argument mot ebøker, dem e faktisk ganske lett å rot bort. Og det nøtte liksom ikke å leite etter dem, for når den ikk e på sin egen maskin, sååååh, ja, da e det liksom ikk mer å gjør. Syns å huske den kansje ble brent på plate eller skrevve ut. Får vel sjekke bloggarkivet, ahhaa, visste dokumenteringsprosjektet ville kom til nytte på en eller anna måte en god gang.
